Utviklingen går fremover - også for el

Fredag formiddag var en elbuss på besøk i Trondheim. Den går 25 mil på en lading, og det er teknologien som den er per i dag. Og utviklingen går stadig fremover. Det er ikke mange årene siden elbil var synonymt med lite mer enn en pappkasse på hjul, men teknologien gikk fremover, og snart fikk vi en ny og bedre Th!nk, og så vant Nissan Leaf Car of the Year i 2011.

Med Tesla Model S og Nissan Leaf begynte elbilene å faktisk se ut som helt vanlige biler, og ha mye lenger rekkevidde og mer komfort enn tidligere biler. Teknologien går fremover, og akkurat som elbil har blitt et fullgodt alternativ til utslippsbil for veldig mange, har jeg klokkertro på at bussene vil følge samme utvikling. Denne elbussen YTP-1 fra Ebusco i Nederland synliggjør denne utviklingen.

Mange vil kanskje si at 25 mil er lite for en rutebuss, men det er en flying start. Med 25 mil er det fullt mulig å bruke til å supplere på tider med høyere trafikk, og dersom man kan lader bussen når sjåføren uansett har pause, så vil den kunne gå lenger på en dag enn 25 mil. Etter hvert som batteri- og ladeutviklingen skrider stadig fremover vil rekkevidden på både elbuss og elbil bli bedre og bedre.

Hvis man et øyeblikk ser bort fra de mange svært tydelige miljøfordelene med å kjøre elektrisk fremfor biler og busser som slipper ut eksos, så kan en tenke at dersom en bil går å strøm, så har man veldig mange kilder til energi Vannkraft, vindkraft, solkraft, bølgekraft, jordvarmekraft, tidevannskraft, biobatterikraft er noen av kildene som er mer miljøvennlige i seg selv, men det ytterste kan man også bruke olje og gass til å produsere strøm. Mens en bensin- eller dieselbil har kun én kilde til energi - olje.

Denne fleksibiliteten i seg selv burde jo tilsi at man burde få flere ting over på å bruke elektrisitet fremfor olje.  Så hvorfor gjør vi ikke dette i større grad enn i dag? Fordi olje lar seg lettere lagre. Elektrisitet er i dag ferskvare. Den mengden energi som man trenger til en del formål, og på så ulike og ufremkommelige steder og rekkevidder, og det faktum at elektrisitet i da lar seg vanskelig lagre, gjør at å basere seg på elektrisitet gjør en også avhengig av infrastruktur.

I flere generasjoner har vi som mennesker vært bortskjemte med den lette tilgjengeligheten på olje, og muligheten til å frakte olje rundt for å erobre verden. Vi er blitt vante med å ikke tenke mer på hvordan vi skal få kraft til å utføre det vi trenger - det er jo bare å fylle på tanken!

Jeg tror at fremtidens tankegang rundt kraftproduksjon vil bære mer preg av at kraft produseres nære der den trengs, og at vi blir mer bevisste på direkte sløsing med energi. Slik som ved dårlig isolering og dårlig lufting i bygg og hus som dermed gir behov for mye strøm til oppvarming eller nedkjøling. Eller vårt ønske om å belysning på alt, til alle tider, men uten å tenke på hvordan lyset produseres. Bortsett fra LED-lys, så lager alle lyskilder varme, eller overskudd av energi. På vinteren er jo dette snedig, men kanskje ikke like mye på sommeren?

Utviklingen går fremover også på kraftproduksjonsområdet. Solcellepaneler er ikke de mindre pene hyttepanelene vi er vant med. De kommer i flere typer og fasonger, og med flotte flater, noe som det fantastisk ambisiøse prosjektet Powerhouse One på Brattøra i Trondheim viser på en elegant måte, hvor hele takflaten er dekt av solceller.

Fremtiden er spennende, full av håp og elektrisk. Men stegene mot fremtiden tar vi allerede nå. Etter hvert som flere og flere ser fordelene med å isolere bygg og hus bedre, sørge for bedre lufting, bruke LED til belysning, kjører elbil og elbuss, etter hvert som flere beslutningstakere i samfunnet ser fordelen av småskala kraftproduksjon og utbygging av infrastruktur, og etter hvert som teknologien blir bedre, mer effektiv, og mer  tilgjengelig for de fleste, så kommer vi nærmere og nærmere et bærekraftig samfunn.

Fremtiden er tilgjengelig og mulig. Vi må bare tørre å tenke nytt, alle sammen.